|
Hint
|
Answer
|
|
Styreform der kongen (eller en monark med annen tittel) har all makt
|
Enevelde
|
|
Styreform der kongens makt er begrenset av en grunnlov
|
Konstitusjonelt monarki
|
|
Styreform uten konge, men med president (som oftest) som statssjef
|
Republikk
|
|
Et rettighetsbasert samfunn basert på opplysningstidens tankegods, der alle er frie og like (med like rettigheter og lik rett til politisk medbestemmelse)
|
Liberalt demokrati
|
|
Prinsippet fra opplysningstidens tankegods som hindrer en institusjon fra å ha for mye makt
|
Maktfordeling
|
|
De tre statsmaktene ifølge det ovennevnte prinsippet
|
Utøvende, lovgivende og dømmende
|
|
Et synonym for og det vanligste navnet på en lovgivende forsamling, oppstod i Storbritannia
|
Parlament
|
|
Prinsippet som sier at statens makt kommer fra folket og at staten skal tjene dem, et grunnprinsipp i den moderne nasjonalstaten
|
Folkesuverenitet
|
|
Noe som opplysningstidens revolusjonære var særlig opptatt av og hevdet at alle mennesker hadde/skulle ha
|
Borgerrettigheter (aka naturlige rettigheter/menneskerettigheter)
|
|
Den viktigste av ovennevnte
|
Ytringsfrihet (og religionsfrihet)
|
|
Hva ble ikke regnet som en rettighet og forbeholdt menn med eiendom
|
Stemmerett
|
|
Den engelske filosofen som støttet parlamentarisk styre og var mot enevelde i 1689
|
John Locke
|
|
Den franske filosofen som skrev om maktfordeling
|
Montesquieu
|
|
Den franske filosofen som vektla rettigheter
|
Voltaire
|
|
Den fransk-sveitsiske filosofen som vektla folkesuverenitet
|
Rousseau
|
|
Slagordet til amerikanerne som mislikte det britiske styret i kolonitiden
|
No taxation without representation
|
|
Det britiske parlamentets underhus der innbyggerne i Storbritannia med stemmerett sendte sine representanter
|
House of Commons
|
|
At 13 britiske bosetterkolonier i Nord-Amerika løsrev seg britisk styre og grunnla USA
|
Den amerikanske revolusjonen
|
|
Datoen Uavhengighetserklæringen ble undertegnet
|
4. juli 1776
|
|
Engelske navnet for Uavhengighetserklæringen
|
US Declaration of Independence
|
|
Han som forfattet Uavhengighetserklæringen (og senere ble landets tredje president)
|
Thomas Jefferson
|
|
Dokumentet som forklarer hvordan USA skal styres
|
Grunnloven (the Constitution)
|
|
USAs utøvende makt
|
Presidenten
|
|
USAs lovgivende forsamling (som er delt inn i overhuset Senatet og underhuset Representantenes hus)
|
Congress (Kongressen)
|
|
USAs dømmende makt (det engelske ordet for høyesterett)
|
Supreme Court
|
|
Dokument med 10 grunnlovstillegg
|
Bill of Rights
|
|
Grunnlovstillegget som garanterer ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet
|
1st amendment (1. grunnlovstillegg)
|
|
Illiberal praksis i flere amerikanske delstater frem til avskaffelsen i 1865
|
Slaveriet
|
|
Et samfunn der geistlige og adel har privilegier som resten ikke har, så det er ikke likhet for loven
|
Stendersamfunn
|
|
Ord som egentlig innebærer svak konge og sterke adelsmenn, men som noen bruker om makten lensherrer har over bøndene (som de delvis fortsatt hadde)
|
Føydalisme
|
|
Kongen som innførte enevelde i Frankrike på 1600-tallet
|
Ludvig 14.
|
|
Det som gjorde slutt på eneveldet (aka det gamle regimet) i Frankrike
|
Den franske revolusjonen
|
|
Utenom de geistlige og adel bestod landet av følgende
|
Tredjestanden
|
|
Eden som representanter for ovennevnte tok for å love å gi Frankrike en grunnlov
|
Ballhuseden
|
|
Dato for stormingen av Bastillen (Bastilldagen)
|
14. juli 1789
|
|
Den lovgivende forsamlingen som de revolusjonære i praksis styrte landet med
|
Nasjonalforsamlingen
|
|
Det store rettighetsdokumentet skrevet av de franske revolusjonære i 1789
|
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter
|
|
Generalen som tok over Frankrike og gjorde seg til eneveldig keiser, selv om han fortsatt trodde på (noen av) revolusjonens idealer
|
Napoleon
|
|
Lovboken fra 1804 som garanterte likhet for loven, religionsfrihet og eiendomsrett, men som umyndiggjorde kvinner
|
Code Napoleon
|
|
En veldig langsiktig konsekvens av den franske revolusjonen
|
Demokratisering i Europa
|
|
Det nye klassesamfunnet som kom med industrialiseringen var delt mellom disse
|
Arbeiderklassen og borgerskapet
|
|
Den politiske ideologien (-ismen) som fremmet interessene til de uten eiendom og stemmerett
|
Sosialisme
|
|
Den store tenkeren på 1800-tallet som videreutviklet den ovennevnte -ismen til å fremme et klasseløst samfunn, og som gjorde den stor i arbeiderbevegelsen
|
Karl Marx
|
|
Den politiske ideologien (-ismen) for de som støttet opplysningstidens tankegods og individets frihet
|
Liberalisme
|
|
Den politiske ideologien (-ismen) for de som støttet gamle eliter, tradisjoner og verdier og at samfunnet ikke må endres for brått
|
Konservatisme
|
|
-Ismen som fremmet at alle med felles språk og kultur skulle ha egen nasjonalstat
|
Nasjonalisme
|
|
To nye land som ble til gjennom en samlingsprosess på 1800-tallet
|
Italia og Tyskland
|
|
-Ismen som fremmet kvinners rettigheter
|
Feminisme
|
|
Det som gjorde at Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige
|
Kieltraktaten/Kielfreden
|
|
Dato Norges grunnlov ble undertegnet
|
17. mai 1814
|
|
Norges lovgivende forsamling og parlament
|
Stortinget
|
|
Illiberal del av Grunnloven som nektet bestemte folk adgang til Norge
|
Jødeparagrafen
|
|
Det man kaller staten som var dominert av eliten med offentlige stillinger i Norge
|
Embetsmannsstaten
|
|
At Stortingets flertall avgjør hvem som skal sitte i regjering (regjeringen trenger Stortingsflertallets tillit, deres mistillit kan fjerne den)
|
Parlamentarisme
|
|
Året allmenn stemmerett for menn ble innført
|
1898
|
|
Året alle kvinner i Norge kunne stemme, allmenn stemmerett innført
|
1913
|
|
Dato for unionsoppløsningen fra norsk side
|
7. juni 1905
|
|
Det Norge hadde felles med Sverige og som førte til konsulatsaken og unionsoppløsningen
|
Utenriksminister/utenrikspolitikk
|
