Opplysningstiden

Opplysningstidens ideer

 

Styreform der kongen (eller en monark med annen tittel) har all makt

Styreform der kongens makt er begrenset av en grunnlov

Styreform uten konge, men med president (som oftest) som statssjef

Et rettighetsbasert samfunn basert på opplysningstidens tankegods, der alle er frie og like (med like rettigheter og lik rett til politisk medbestemmelse)

Prinsippet fra opplysningstidens tankegods som hindrer en institusjon fra å ha for mye makt

De tre statsmaktene ifølge det ovennevnte prinsippet

Et synonym for og det vanligste navnet på en lovgivende forsamling (som vårt Storting), oppstod i Storbritannia

Prinsippet som sier at statens makt kommer fra folket og at staten skal tjene dem, et grunnprinsipp i den moderne nasjonalstaten

Noe som opplysningstidens revolusjonære var særlig opptatt av og hevdet at alle mennesker hadde/skulle ha

Den viktigste av ovennevnte

Hva ble ikke regnet som en rettighet og forbeholdt menn med eiendom

Den engelske filosofen som støttet parlamentarisk styre og var mot enevelde i 1689

Den franske filosofen som skrev om maktfordeling

Den franske filosofen som vektla rettigheter

Den fransk-sveitsiske filosofen som vektla folkesuverenitet

USA

 

Det britiske parlamentets underhus der innbyggerne i Storbritannia med stemmerett sendte sine representanter

Det opprørske slagordet til amerikanerne som mislikte det britiske styret i kolonitiden

At 13 britiske bosetterkolonier i Nord-Amerika løsrev seg britisk styre og grunnla USA

Datoen Uavhengighetserklæringen ble undertegnet

Engelske navnet for Uavhengighetserklæringen

Han som forfattet Uavhengighetserklæringen (og senere ble landets tredje president)

Dokumentet som forklarer hvordan USA skal styres

USAs utøvende makt

USAs lovgivende forsamling (som er delt inn i overhuset Senatet og underhuset Representantenes hus)

USAs dømmende makt (det engelske ordet for høyesterett)

Dokument med 10 grunnlovstillegg

Grunnlovstillegget som garanterer ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet

Illiberal praksis i flere amerikanske delstater frem til avskaffelsen i 1865

Frankrike

 

Et samfunn der geistlige og adel har privilegier som resten ikke har, så det er ikke likhet for loven

Ord som egentlig innebærer svak konge og sterke adelsmenn, men som noen bruker om makten lensherrer har over bøndene (som de delvis fortsatt hadde)

Kongen som innførte enevelde i Frankrike på 1600-tallet

Det som gjorde slutt på eneveldet (aka det gamle regimet) i Frankrike

Kongen da dette foregikk

Det kongen sammenkalte for å få orden i statens økonomiske problemer og gjeldskrise etter å deltatt i den amerikanske revolusjonen

Utenom de geistlige og adel bestod landet av følgende stand

Misfornøyd med det urettferdige systemet, tok representanter fra ovennevnte denne eden der de lovet å gi Frankrike en grunnlov

Dato for stormingen av Bastillen (Bastilldagen)

Den lovgivende forsamlingen som de revolusjonære i praksis styrte landet med

Det store rettighetsdokumentet skrevet av de franske revolusjonære i 1789

Generalen som tok over Frankrike og gjorde seg til eneveldig keiser, selv om han fortsatt trodde på (noen av) revolusjonens idealer

Lovboken i Frankrike fra 1804 som garanterte likhet for loven, religionsfrihet og eiendomsrett, men som umyndiggjorde kvinner

En langsiktig konsekvens av den franske revolusjonen

-ismene

 

En annen type revolusjon som foregikk på samme tid

Det nye klassesamfunnet etter industrialiseringen var delt mellom disse to

Den politiske ideologien (-ismen) som fremmet interessene til arbeiderklassen (som var uten eiendom og derfor stemmerett)

Den store tenkeren på 1800-tallet som videreutviklet den ovennevnte -ismen til å fremme et klasseløst samfunn, og som gjorde den stor i arbeiderbevegelsen

Den politiske ideologien (-ismen) for de som støttet opplysningstidens tankegods og individets frihet

Den politiske ideologien (-ismen) for de som støttet gamle eliter, tradisjoner og verdier og at samfunnet ikke må endres for brått

-Ismen som fremmet at alle med felles språk og kultur skulle ha egen nasjonalstat

To nye land som ble til gjennom en samlingsprosess på 1800-tallet

-Ismen som fremmet kvinners rettigheter